Når helga har vært så fin at du våkner søndag formiddag, med et smil om munnen, i armane på din kjære. . De dagane må man vite å ta vare på! Hører du?
Det er snart tid for søndagsmiddag. Og som alle andre dager i uka, så er eg seint ute i forhold til de fleste andre. Litt sårt tema, det der...Eg ser at det er opp til meg å skape ro rundt felles måltider i familien, men eg er så veldig ustrukturert... Jobber med det! Tilbake til den perfekte søndagen;
Kikker så vidt på klokka, nesten halv tolv, oj....på tide å våkne langsomt. Eg snur meg mot min elskede. Vi omfavner hverandre intenst. Så deilig å våkne sammen! Og endelig en langsom formiddag uten forpliktelser. I kjøleskapet venter egg og bacon og iskald melk. Eg har huska å handle kaffe, og vi har spart på lørdagsavisene med deilige magasiner.
Vi skrur på tv'en og oppdager at det har blitt vintertid i løpet av natta. Klokka er bare halv elleve! Etterdønningene etter nattens uvær, "Ulrik", pisker mot ruta. Dagen møtes med "daffabuksa", og sånn skal det være i dag.
Eg sitter ved hjemmekontoret mitt ved spisestuebordet i stua. Familien min er rundt meg. Det har gått noen timer, og i påvente av at eg skal sette i gang med "köttbullar" serverer min kjære meg en "caffée avec". Sjøl vil han nyte den i senga mens eg blogger ferdig.
Eg tror eg avslutter her, og utsetter middagen en halv time til. Sånne dager må man nemlig vite å ta vare på ; )
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar