Endelig skulle vi sjå en ny flik av verden! O fryd!
Men hvilken "flik" skulle bli vår destinasjon..? Det einaste eg visste var at vi skulle i retning syd-vest.
Og til alle som undrer seg: Er det mulig for en aleinemor med fire barn i alderen 6-11 år, kun med barnetrygd og laveste bidragsbeløp som inntekt, å gjennomføre drømme-reisen? Svaret er sjølsagt JA!
Eg prøvde å begynne med å sette opp ei prioritert liste over stedene eg alltid har drømt om å besøke. Det er lett å ramse opp utallige spennende steder på planeten vår, men kvifor vil du dit? Kva har dette stedet som gjør det meir attraktivt enn et annet? Og er dette virkelig et sted du har lyst å bo og leve? Og kva gjør et sted bedre egnet for deg, enn et annet? Det blei temmelig diffust med f. eks Sør-Amerika.
Her måtte det research til! Først måtte eg klare å spesifisere behova våre så detaljert som mulig. Det var særlig viktig fordi eg reiste aleine med barn. Til dømes: Kor langt er det til nærmeste sykehus? Og korleis kommer vi oss dit?
Nøkkelen blei internett, biblioteket og Lonely Planet ( www.lonelyplanet.com) . Klima, prisnivå, språk, fauna, styringssett og politikk, kultur og religion, befolkningstetthet og turisme var blant områdene det var viktig for meg å vite meir om. En av utfordringene var at eg ville oppleve det autentiske og ekte. Eg ville bli kjent med lokalbefolkningen og kulturen deira. Altså måtte eg finne steder uten for mykje turister, en "hemmelig perle", det stedet ingen har hørt om....Du skjønner problemet?
Til sjuende og sist kom eg til at det aller viktigste for meg, var språket. Eg måtte være i stand til å kommunisere. Igjen fordi eg skulle reise med barna mine, og være aleine om ansvaret. Eg har aldri gjort alvor av det kveldskurset i spansk, så det måtte bli et land der det funker med engelsk. Det var den utslagsgivende faktoren: På min liste fantes kun et land der det offisielle språket er engelsk.....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar