Det finnes en parallell historie til denne perioden i livet mitt. En historie om blant annet utbrenthet, ledelse, respekt, helse-Norge og psykologi.
Denne perioden har vært en dyptgripende og altoppslukende erfaring over fleire år, som har vært med å forme meg. Blant annet har eg valgt å ta fatt på psykologi-studier i høst. I høst tar eg arbeids- og organisasjonspsykologi. og ser for meg en mulig framtid som coach innen emner som ledelse- og organisasjons- samt motivasjonspsykologi.
Den psykiske belastningen det er å leve under stress. Hva kan skje om du ignorerer symptomene? Hva slags utslag kan det få når et "ressurssterkt" menneske rammes av depresjon? Ville du i det hele tatt registrere at noe var annerledes med den utadvendte og optimistiske eventyreren?
Dette emnet er så omfattende i livet mitt, at eg bare så vidt nevner det her. Skal dette skrives om, må det ha hovedfokus i fortellingen. Vi får se med tiden.
Ekstremt kort fortalt:
I slutten av mai 2003 streika ryggen min fullstendig.
Eg våkna aleine på et hotellrom i Bergen, dagen etter min gode venns bryllup, og kom meg ikkje på beina. Det var grusomt smertefullt! Til slutt måtte eg be en venninne sende sin kjæreste for å plassere meg på Oslo-toget .
Dagen etter blei eg kjørt til legevakten, og ikkje så veldig mykje seinere blei det konstatert et prolaps i korsryggen.
Legene ville til og med nekte meg å reise! Glem det! Ingenting kunne holde meg tilbake. Eg måtte forandre livet mitt, og denne reisa var viktig i den prosessen!
Feriepengene gikk til flybilletter, og i juli dro vi avgårde!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar