4. En parallell historie.

 

Det finnes en parallell historie til denne perioden i livet mitt. En historie om blant annet utbrenthet, ledelse, respekt, helse-Norge og psykologi.

Denne perioden har vært en dyptgripende og altoppslukende erfaring over fleire år, som har vært med å forme meg. Blant annet har eg valgt å ta fatt på psykologi-studier i høst. I høst tar eg arbeids- og organisasjonspsykologi. og ser for meg en mulig framtid som coach innen emner som ledelse- og organisasjons- samt motivasjonspsykologi.  

Den psykiske belastningen det er å leve under stress. Hva kan skje om du ignorerer symptomene? Hva slags utslag kan det få når et "ressurssterkt" menneske rammes av depresjon? Ville du i det hele tatt registrere at noe var annerledes med den utadvendte og optimistiske eventyreren?

Dette emnet er så omfattende i livet mitt, at eg bare så vidt nevner det her. Skal dette skrives om, må det ha hovedfokus i fortellingen. Vi får se med tiden.

 

Ekstremt kort fortalt:

I slutten av mai 2003 streika ryggen min fullstendig.

Eg våkna aleine på et hotellrom i Bergen, dagen etter min gode venns bryllup, og kom meg ikkje på beina. Det var grusomt smertefullt! Til slutt måtte eg be en venninne sende sin kjæreste for å plassere meg på Oslo-toget .

Dagen etter blei eg kjørt til legevakten, og ikkje så veldig mykje seinere blei det konstatert et prolaps i korsryggen.

Legene ville til og med nekte meg å reise! Glem det! Ingenting kunne holde meg tilbake. Eg måtte forandre livet mitt, og denne reisa var viktig i den prosessen!

Feriepengene gikk til flybilletter, og i juli dro vi avgårde! 

3. Skatte-stranda

                                                             "It's said that Scottish sailors were shipwrecked near Treasure Beach in the 19th century, accounting for the preponderance of fair hair, green eyes and reddish skin." ( Lonely Planet)

Vi hadde funnet vårt paradis på jord: Vi skulle til Jamaica!

No var det at eg virkelig dro nytte av Lonely Planet! ( www.lonelyplanet.com ) I boka "Jamaica. Your essential guide to the 'Island in the Sun' " skjønte eg kjapt at eg ville til Sydkysten av øya. Langs nord og vest fantes alle de kjente turiststedene; Negril, Montego Bay og Port Antonio. Eg blei umiddelbart sjarmert av beskrivelsene av den sydlige kysten: "The coastal lifestyle is as yet virtually unsullied by tourism and has a unique lazy calm based on a traditional life that keeps locals rooted and hopeful." Når eg så fant navnet Treasure Beach ( www.treasurebeach.net ) var eg solgt;

I Lonely Planet-boka kunne eg lese: "It is possible here to slip into the kind of lazy, no-frills tropical lifestyle almost impossible to achieve elsewhere on the island's coast.", og:"You won't find a more authentically charming and relaxing place in Jamaica. The sense of remoteness, easy pace, and graciouseness of the local farmers and fisher folk attract foreign travelers seeking an away-from-it-all, cares-to-the-wind lifestyle."

Gjennom www.treasurebeach.net fikk eg ordna langtidsleige i et guesthouse i Great Bay; "Viking's house". Eg syntes det hørtes ut som stedet for meg og mine nordiske barn. Eg fikk kontakt via mail med Rebecca, en amerikansk dame med minibuss. Ho ville hente oss på flyplassen, og kjøre oss til vår nye heim. O, skrekkblandete fryd!

En perfekt søndag

Når helga har vært så fin at du våkner søndag formiddag, med et smil om munnen, i armane på din kjære. . De dagane må man vite å ta vare på! Hører du?

Det er snart tid for søndagsmiddag. Og som alle andre dager i uka, så er eg seint ute i forhold til de fleste andre. Litt sårt tema, det der...Eg ser at det er opp til meg å skape ro rundt felles måltider i familien, men eg er så veldig ustrukturert... Jobber med det! Tilbake til den perfekte søndagen;

Kikker så vidt på klokka, nesten halv tolv, oj....på tide å våkne langsomt. Eg snur meg mot min elskede. Vi omfavner hverandre intenst. Så deilig å våkne sammen! Og endelig en langsom formiddag uten forpliktelser. I kjøleskapet venter egg og bacon og iskald melk. Eg har huska å handle kaffe, og vi har spart på lørdagsavisene med deilige magasiner.

Vi skrur på tv'en og oppdager at det har blitt vintertid i løpet av natta. Klokka er bare halv elleve! Etterdønningene etter nattens uvær, "Ulrik", pisker mot ruta. Dagen møtes med "daffabuksa", og sånn skal det være i dag.

Eg sitter ved hjemmekontoret mitt ved spisestuebordet i stua. Familien min er rundt meg. Det har gått noen timer, og i påvente av at eg skal sette i gang med "köttbullar" serverer min kjære meg en "caffée avec". Sjøl vil han nyte den i senga mens eg blogger ferdig.

Eg tror eg avslutter her, og utsetter middagen en halv time til. Sånne dager må man nemlig vite å ta vare på ; )

ymse sitat

 

Min yngste, Ruben, kom med et gullkorn da han som 9-åring ikkje klarte å henge med i samtalen: "Jeg er den grusen som faller av lasset.."

"Nobody controls me. I'm uncontrollable. The only one who can control me is me, and that's just barely possible..."
John Lennon

If you're going through hell  - Keep going!
( ukjent opphav)

There's a crack in everything. That's where the light gets in...
L. Cohen

”Listen to the stagemanager, and get on when they tell you to. No one has time for the rockstar-bullshit. None of the techs backstage cares if you’re David Bowie or the milkman. When you act like a jerk, they are completely unimpressed with the infantile display that you might think comes with your dubious status. They were there hours before you building the stage, and they will be there hours after you leave tearing it down. They should get your salary and you should get theirs!”          Henry Rollins

Noko heilt anna: Psykologi og engelske gloser ( kvardagsproblematikk)

 

Dagens psykologi lekse var en ti siders artikkel på engelsk. Altså en, i utgangspunktet, kort sak. Sjøl om eg er over gjennomsnittet stødig i engelsk så fant eg en fascinerende mengde ukjente ord! Et par av de fant eg heller ingen forklaring på. Forslag mottas med takk. Here goes:

 

Altruism- the quality of considering the well-being and happiness of others before yourself.

Ambiguous- having more than one interpretation.

Assimilate-  1. To allow people to become part of another social group or state. 2. To learn thoroughly. 3. To absorb into the body after digestion

Canopy- covering over a bed, throne etc or held on poles over a person

Civic- the official life and affairs of a town or a citizen

Concomitantly-

Confine- 1. to keep ( …) within limits 2. To shut (…) up

Covet - to desire eagerly

Debilitate-  to weaken.

Depict- to describe

Engender- to be the cause of

Fervent- showing strong feeling

Implore- bønnfalle

Inalienable-  cannot be taken away ( the right to vote)

Inextricably- that cannot be solved or escaped from

Permeate- to pass, flow or spread

Pertain- to belong to something as a part

Pervasive- tending to pervade (To spread (something) through every part of it.)

Precept- a rule or guide for behaviour

Redundant- no longer needed.

Render- to cause

Surge- forward or upward movement, to grow quickly

Thwarts- to oppose or prevent (something)successfully

Transition- changing from one condition to another

Tuition- teaching a person (tutor)

Vendor- en som selger (varer) fra stand.  (Vending Machine- betalingsautomat m t.d. sigaretter)

Vocation- 1. The feeling that one is called to a certain kind of work. 2. A special ability. (3. A person’s trade or profession. )

2. En hemmelig perle.

Endelig skulle vi sjå en ny flik av verden! O fryd!

Men hvilken "flik" skulle bli vår destinasjon..? Det einaste eg visste var at vi skulle i retning syd-vest.

Og til alle som undrer seg: Er det mulig for en aleinemor med fire barn i alderen 6-11 år, kun med barnetrygd og laveste bidragsbeløp som inntekt, å gjennomføre drømme-reisen? Svaret er sjølsagt JA! 

Eg prøvde å begynne med å sette opp ei prioritert liste over stedene eg alltid har drømt om å besøke. Det er lett å ramse opp utallige spennende steder på planeten vår, men kvifor vil du dit? Kva har dette stedet som gjør det meir attraktivt enn et annet? Og er dette virkelig et sted du har lyst å bo og leve? Og kva gjør et sted bedre egnet for deg, enn et annet? Det blei temmelig diffust med f. eks Sør-Amerika.

Her måtte det research til! Først måtte eg klare å spesifisere behova våre så detaljert som mulig. Det var særlig viktig fordi eg reiste aleine med barn. Til dømes: Kor langt er det til nærmeste sykehus? Og korleis kommer vi oss dit?

Nøkkelen blei internett, biblioteket og Lonely Planet ( www.lonelyplanet.com) . Klima, prisnivå, språk, fauna, styringssett og politikk, kultur og religion, befolkningstetthet og turisme var blant områdene det var viktig for meg å vite meir om. En av utfordringene var at eg ville oppleve det autentiske og ekte. Eg ville bli kjent med lokalbefolkningen og kulturen deira. Altså måtte eg finne steder uten for mykje turister, en "hemmelig perle", det stedet ingen har hørt om....Du skjønner problemet?

Til sjuende og sist kom eg til at det aller viktigste for meg, var språket. Eg måtte være i stand til å kommunisere. Igjen fordi eg skulle reise med barna mine, og være aleine om ansvaret. Eg har aldri gjort alvor av det kveldskurset i spansk, så det måtte bli et land der det funker med engelsk. Det var den utslagsgivende faktoren: På min liste fantes kun et land der det offisielle språket er engelsk.....

1 "Jakten er forsåvidt over", sa Intuisjonen...

"Som klipt ut av en film!" "Eg burde skrive ned denne historien.." "Eg skulle tatt med kamera!" Eg kan huske at eg sa dette gjennom oppveksten, men eg har ikkje tatt konsekvensen av det før no. Fremdeles strever eg i motbakke, men eg er snart oppe! Det er no historien starter, og du er velkommen til å følge den.

Det kan være slitsomt å leve litt skakt i forhold til de fleste andre. Ikkje fordi det livet er strevsomt, eller på andre måter upassende, men fordi alle rundt lager et sånt himla nummer av det!

Eg har alltid vært litt på halv tolv, og er vant til litt oppstyr, men eg kjenner at eg trenger å ta sats når eg no igjen skal annonsere for spørrende sambygdinger kva eg egentlig driv med...

Eg er veloppdragen og har i alle år (med svært vekslande hell...) forsøkt å trå varsomt for at ingen skulle bli pinlig berørt, eg tok hensyn til samtalepartneren når eg svarte på spørsmål som "har du det bra?" . Rett skal være rett: Eg var OVERLYKKELIG i ca 30 år! Flotte foreldre, trygge rammer, og alt det der, så det var nok ikkje ofte eg "måtte" juge.

Eg har slutta no. Slutta å lulle folk inn. Eg har ikkje behov for å legge skjul på sannheten lenger. Heldigvis er eg et snilt menneske med gode hensikter! Dei seinare åra har eg bare svart ærlig på "Korleis går det med deg?"-spørsmåla. Mykje har vært langt fra bare bra dei siste åra...

Det begynte med stress, som førte til nokre symptom som slo ut på psyken, som førte til at sorgene måtte druknes, som var starten på en stupende privatøkonomi samtidig med at pappa døde, som igjen førte til depresjon, og en egen evne til å tviholde på strutsemetoden opp i det hele. EG!! EG!? Eg som alltid har vært så glad og optimistisk og ressurssterk!?

Sjøl tenker eg at livet mitt må da sjå spennende ut utenifra, (eg synes i alle fall det er spennende innenfra!) men har innsett at A4-folk flest mest sannsynlig finner meg umoralsk og virkelighetsfjern. Nei, eg er ikkje paranoid, eg bur bare på bygda..Bygdedyret er etter sånne som oss, visste du ikkje det?

Eg har gjort det rimelig bra i yrket mitt i det magiske teateret. Eg trivdes så godt! Både jobb og arbeidsmiljø var optimale (nåja, det skal vi komme tilbake til...). Eg kunne blitt der livet ut! Så lite eg skjønte. Eg tok ikkje signala. Til slutt fikk eg prolaps i korsryggen. Det var mai i 2003. Vinteren hang fremdeles som en truende fjellvegg over meg; en vinter preget av at pappa døde i september. Eg hadde ikkje felt en tåre siden gravferden. Det siste halvåret hadde egentlig vært et eneste langt barbesøk, bare avbrutt av noen timer på jobb eller heime. No var sommeren her allerede, og eg og barna gleda oss: vi skulle legge ut på vårt livs reise!Heldigvis ante eg ingenting om kva som venta i framtida. .

En sped begynnelse.

Så sannelig! Etter flere år med tanker om å opprette en blogg, og massevis av ideer til innhold som har gått i glemmeboka, har eg endelig tatt steget og blitt en blogger! Eg har forhåpninger om å kunne nytte meg og ha glede av dette forum...Vi får se. I dag skal eg dille litt med utseende og slikt.
Kommer sterkere tilbake, og forhåpentligvis snart.