Til og om Johnny, 19.03.

Dette er en merkedag. På denne dagen i 2004, tok livet mitt en ny retning:

Eg møtte mannen i mitt liv.

Det gnistrende hvite lyset fra Kjærligheten traff meg midt i mellomgulvet i det vi møttes. Det spredte seg ilende og brusende (nesten som en type fyrverkeri), gjennom det innerste, dypeste i meg, til det fylte meg, og til slutt omsluttet meg. Det sitret utenpå huden.

Eg visste ikkje at Kjærligheten kunne være så inderlig, intens, blottleggende, lidenskapelig, øm, altomgripende, ærlig, grunnleggende.

Etter det blendende møtet, vil eg peike ut to konkrete hendelser fra våre første måneder sammen. Han delte to ting med meg, som var noe av det fineste han visste. I utgangspunktet sjarmerende og romantiske handlinger, som eg no ser en større mening med.

Han ga meg Paolo Coelho’s “ Alkymisten”.

Han tente min interesse for Roger Waters.

Disse handlingene er symbol på både fundamentet i forholdet vårt, og konsekvensene, eller visjonen vår: At vi begge kunne fortsette vår åndelige og spirituelle reise, og dele den, var en forutsetning for at det skulle bli et forhold. Begges sterke ønske om å finne en levevei, knyttet til musikk, er stadig inspirert av Roger Waters’ musikk. Den har bidratt til felles drømmer, eller hver våre, drømmer om framtida som går side om side.

 

 

For å hylle livet og kjærligheten, slutter eg sirkelen om disse fem åra med to utdrag fra Coelhos’ “11 minutter” , men først et fra Waters’ “Pros and cons of hitchhiking” :

 

It’s, o, so easy now as we lie here in the dark.

Nothing interferes.

It’s obvious how to beat the tears that threaten to snuff out;

The spark of our love.

 

 

Hva ville jeg følt
hvis jeg hadde sovnet
og plutselig våknet på en berg-og-dal-bane?

Det første du føler er at du er fanget,
du er livredd for svingene,
du vil kaste opp,
du vil bort herfra.

Men hvis du stoler på
at denne banen er skjebnebestemt,
at det er Gud som styrer maskinen,
blir marerittet til spenning.

Det blir akkurat det det er,
en berg-og-dal-bane,
et trygt og pålitelig leketøy.

Du kommer frem til slutt,
men så lenge reisen varer,
må du se på landskapet omkring deg og rope høyt av fryd!

 

 

I hele mitt liv har jeg sett på kjærligheten
som et slags
frivillig slaveri.
Det er løgn,
for det finnes ingen frihet,
uten kjærlighet.
Den som gir seg helt hen, den som føler seg fri,
elsker høyest.
Og den som elsker høyest
føler seg fri.