All men are created equal –bortsett fra at omlag halvparten av oss burde gå tildekt, fordi den andre halvparten dessverre mangler evne til selvbeherskelse.
Yeah, right….Dream on!!!
En av de mest positive konsekvensene ved å bo i et fritt land, kor vi kan uttale oss om det aller meste, er at det stadig dukker opp nye, ukjente, og ikkje minst viktige, problem som vi blir tvunget til å ta stilling til. Saker som er så mykje større enn oss sjøl.
Hijab-problematikken var et svært perifert tema for meg, inntil ganske nylig.
Eg har alltid vært veldig liberal overfor andres meninger, og har for mange år siden konstatert at de som kaller seg kristne eller muslimer, eller kva no enn båsen heiter, har like stor rett til å leve lykkelige i verden som eg. Vi har alle vår egen vei å gå. Derfor har eg tidligere også akseptert hijab. Men det var før “hijab i politiet”-saken dukket opp i nyhetsbildet.
Temaet har visst kvernet rundt i mitt ubevisste, for dei siste dagane har en klar og tydelig mening om saken kommet til overflata;
Eg aksepterer ikkje undertrykking. Og hijab eksisterer kun for å holde andre mennesker nede. Under påskudd av å sette den vevre moderskikkelsen på en opphøyet pidestall, som ikkje skal skitnes til av verdslige og menneskelige behov. Beklager, det er galt, urett og, for å bruke et ord som de i båsene forstår, det er SYND!
Eg ser at veien fram til en verden uten undertrykking er svært lang. Eg forstår også kor stor makt religion, kultur og politikk har over mennesker, så eg dømmer ingen som meiner annleis enn meg i denne saken. Men eg synes det er sørgelig at menneskeheten skal besudle og tillegge guddommeligheten verdslige og menneskelige fordommer. Gud/Kilden/Kraften/etc er hevet langt over denslags. Kan vi ikkje snart erkjenne det, og komme oss videre..?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar